Gjennomsnittslønn i Norge
Gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2023 var 676 000 kroner, tilsvarende 56 360 per måned ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Byrået opplyser også at lønnsstigningen har vært stabil de siste 20 årene og fulgt prisøkningene.
Gjennomsnittslønn er en vanlig referansefaktor i lønnsforhandlinger. De som tjener mindre enn gjennomsnittet, vil gjerne komme litt nærmere.
Det er dog en rekke andre faktorer en må ta i betraktning når en snakker om gjennomsnittslønn, enn bare det å legge sammen alle lønningene å dele på antall lønnstakere.
Hvordan beregnes gjennomsnittslønn i Norge?
Det er SSB -Statistisk sentralbyrå – som regner ut gjennomsnittslønnen til den voksne, yrkesaktive delen av befolkningen i Norge.
Tallene er tilgjengelige for byrået gjennom obligatorisk rapportering fra a-ordningen
Vi snakker her om lønn, og ikke andre mulige inntekter som kapital- og næringsinntekter, trygd, sosialstønad eller stipend,
Gjennomsnittslønn eller medianlønn
60 % av lønnstakerne har lavere lønn enn gjennomsnittet. Det kommer av at noen få høytlønte drar opp gjennomsnittet.
Det kan derfor være mer hensiktsmessig å se på medianlønnen enn på gjennomsnittet for å se hvordan du ligger an blant likeverdige. Medianen gir mer et uttrykk for hvor midt på treet befinner seg enn det gjennomsnittet gjør,
Eksempel
Hvis vi har tallene 1,2,3 og 10. blir gjennomsnittet 4 (1+2+3+6=16/4). mens mediantallet er tallet i midten, altså 3.
Median månedslønn i 2023 lå på 50 660 kroner, altså betydelig under gjennomsnittslønnen som det er referert til over. Her må det skytes inn at noen yrker har jevnere lønnsfordeling enn andre, slik at forskjellen på medianlønn og gjennomsnittslønn blir mindre i disse.
Gjennomsnittslønnen i ditt yrke
Det er kanskje ikke så relevant for deg å sammenligne ditt lønnsnivå med en børsmegler. Selv om fagforeningene alltid kjemper for økning av lønnen til sine yrkesgrupper, kan det for den enkelte være mest praktisk å se hvordan en ligger an i forhold til gjennomsnittet for sin gruppe.
Dette føres det også statistikk over.
SSB har i sine tabeller tall på over 300 yrker. Slike tabeller kan du også ofte finne på fagforeningens egne sider.
Gjennomsnittstallene for noen utvalgte yrker:
Yrke | Gj.snitt månedslønn | Medianlønn |
Finansmegler | 102 730 | 78 150 |
Radiografer | 52 820 | 53 430 |
Sykepleiere | 53 880 | 53270 |
Grunnskolelærer | 53210 | 53 500 |
Jurister/advokater | 81 540 | 73 0880 |
Kontormedarbeider | 47 240 | 45 000 |
Butikkmedarbeider | 38 100 | 31 570 |
Andre faktorer som spiller inn på lønnsnivået ditt
Statistikk er ikke alt og den kan tendere til å forenkle virkeligheten med mindre den tar opp i seg alle mulige forhold.
Noen faktorer som er med på å avgjøre din lønn i forhold til andres, og derfor kan påvirke om du ligger over eller under gjennomsnittet er.
- Hvilken næring eller sektor jobber du i?
- Utdanning
- Alder
- Ansiennitet
- Jobber du fulltid eller deltid?
På sidene til SSB, kan du imidlertid finne tabeller som også dekker disse faktorene.
Har kvinner like høy gjennomsnittslønn som menn?
Selv om den tradisjonelle lønnsforskjellen har utjevnet seg de senere årene, er det fortsatt en markant forskjell. Statistikken fra 2023 forteller at kvinners lønn i gjennomsnitt utgjør 88,3 % av menns. For medianlønn er tallet 94,4 %.
I en artikkel fra SSB pekes det på noen årsaker til at det er slik.
Den viktigste er at kvinner er underrepresentert i de virkelig høytlønte yrkene. Fjerner vi de 10 prosentene som tjener aller mest, reduseres forskjellen i gjennomsnittslønn til at kvinners lønn tilsvarer 96,2 % av det gjennomsnittsmannen tjener.
Artikkelen viser videre til at flertallet av kvinnene jobber i offentlig sektor. hvor lønnsnivået er lavere enn privat sektor der flertallet av mennene er sysselsatt.
Andre årsaker kan være at kvinner prioriterer omsorg i hjemmet foran karrieren, og velger dårligere betalte deltidsjobber. Altså hva lønna utgjør i kroner og øre på det aktuelle tidspunktet.
Noen andre begreper i forbindelse med lønn og lønnsutvikling.
Når vi har snakket om gjennomsnittslønn fram til nå, er det nominell lønn det er tale om.
Hvis vi skal ta hensyn til hva du får for pengene, er det reallønn som er riktig å bruke. Da ser vi på om økning i lønn tilsvarer prisstigningen.
Et annet uttrykk som er interessant i historiske sammenligninger av lønnsnivået, er kjøpekraft. Det kan formuleres som nominell lønn, fratrukket skatt og prisøkninger.
For måling av utviklingen av husholdningenes kostnader, benyttes oftest konsumprisindeksen.
Konklusjonen blir at gjennomsnittslønnen øker hvert år, men vi må også se på andre faktorer for å vite om vi faktisk får mer å rutte med.
SSB artikkel: Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares
Bankene vi sammenligner