Verdt å vite om belåningsgrad

Belåningsgrad kommer man til å snakke om da man stiller med sikkerhet eller pant i objekt i forbindelse med et lån. Hvor mange prosent av det gjeldende objektet som er belånt har nemlig mye å si på hvilke betingelser som er satt i en låneavtale. Reglementet rundt belåningsgrad i lånesammenheng er ikke bare noe som skal sikre banken, men også gjøre det trygt for låntaker å betjene sitt lån.

Hva er belåningsgrad?

Belåningsgrad er et begrep som beskriver hvor stor del av et objekt man selv eier, og hvor stor del banken eier når det er satt pant i objektet i forbindelse med lån. Altså er det et uttrykk for hvor mye av et objekt som er belånt. Hvis man for eksempel skal finansiere en bolig, og låner 85% av boligens markedsverdi, eier man i prinsippet kun 15% av boligen selv. Etter hvert som lånet nedbetales, vil prosentandelen man selv eier øke. Belåningsgraden har også en innvirkning på lånevilkårene ettersom risikoen for banken øker med belåningsgraden, og dermed blir også renten høyere.

Hvilke faktorer avgjør belåningsgraden?

Bankene følger hovedsakelig tre retningslinjer når de vurderer en boliglånsøknad, og da dreier det seg om gjeldsgrad, likviditet og belåningsgrad. Lånets størrelse og nedbetalingstid samt markedsverdi på det man stiller som sikkerhet for lånet, er de faktorene som avgjør belåningsgraden. Bankene har muligheten til å operere med en viss fleksibilitet i forbindelse med lån, men uavhengig av dette vil aldri långiver ønske å øke risikoen for seg selv.

Slik beregner man belåningsgrad

Man kan beregne belåningsgrad med følgende formel:

Eksempelet under viser sammenhengen mellom belåningsgrad og boliglån, der det er gått ut fra et lånebeløp på 4 millioner kroner med pant i en bolig som er verdt 4,5 millioner kroner.

Belåningsgrad = 4000000 / 4500000 = 88.88%

I dette eksempelet utgjør lånebeløpet 88.88% av panteobjektets verdi, noe som er for mye i forhold til det reglementet vi har i dag der maksimal belåningsgrad er 85% og krav til 15% egenkapital.

Det er viktig å merke seg at all gjeld i forbindelse med bolig blir medberegnet i belåningsgraden, inkludert blant annet fellesgjeld i borettslag.

Hvis man ønsker å beregne belåningsgrad ved å bruke en kalkulator på nettet, kan man enkelt gjøre dette ved å henvende seg til banker og långiveres nettsider. Lånekalkulatorer vil ofte beregne denne faktoren automatisk når man beregner et lån, men det kan være noe ulikt fra bank til bank hvordan kalkulatorene er lagt opp. Ved å bruke for eksempel DNB sin lånekalkulator, kan man beregne et lån opp til 75% belåningsgrad, og hvis man ønsker en høyere prosentsats enn dette, gjelder egne priser.

Regjeringens boliglånforskrifter og hvor mye man kan låne

Når det kommer til boliglån, er maksimal belåningsgrad i 2017 fortsatt 85% av markedsverdi på boligen som settes som sikkerhet i lånet. 1. januar ble det gjort noen endringer i boliglånsforskriftene, men det stilles fortsatt krav til 15% egenkapital ved finansiering av primærbolig. Den store endringen ble gjort for finansiering av sekundærbolig i Oslo, der det ble innført et krav om 40% egenkapital. Dette gjelder ikke for resten av landet der 15% egenkapital fortsatt er kravet. Rammelån, boligkreditt og fleksilån, har en maksimal belåningsgrad på 60%. Det ble også vedtatt at en lånekundes samlede lån ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt, og man skal kunne klare å betjene sin gjeld med 5% rentestigning.

I Juni i 2015 la regjeringen frem en strategi for boligmarkedet, og denne innebar noen begrensninger for boliglåntakere som fortsatt gjelder. Blant annet ble det satt en ny maksgrense for lån som kan innvilges uten kravet til 15% egenkapital. 10% av volumet av et innvilget lån per kvartal skal ikke trenge å oppfylle boliglånsforskriftene, og dette innebærer at bankene fortsatt kan tilby samfinansiering med startlån. Det ble også innført krav om minimumnedbetaling av avdrag på boliglån slik at bankene ikke lenger kan tilby avdragsfrihet på lån som har belåningsgrad høyere enn 70%, men dette ble endret til 60 % i de nye boliglånsforskriftene som kom 1. januar 2017. Ved over 60% belåning, er det nå krav om at årlig nedbetaling skal være minimum 2,5% av innvilget lån.

Belåningsgrad ved kjøp av aksjer og verdipapirlån

Ved kjøp av aksjer vil belåningsgraden avgjøre hvor stor del av investeringer i verdipapir som kan være lånefinansiert. Belåningsgraden vil være forskjellig avhengig av hvilke verdipapir man kjøper, og jo høyere belåningsgrad, desto mindre egenkapital må man stille med selv. Beregninger av belåningsgrader av aksjer baseres på blant annet omsetning, risiko og volatilitet. Verdipapirlån er en mulighet til å låne penger ved å stille sikkerhet i verdipapirer. Nordnet Bank var tidlig ute med denne låneformen, og i 2015 kunne de tilby like lav rente som på et tradisjonelt boliglån for lånekunder som ønsket å stille med sikkerhet i sine aksjer istedenfor bolig og bil. Hvor mye man kan låne i et verdipapirlån avgjøres av belåningsgraden til de aksjer og fond som stilles som sikkerhet.

Sammenlign med Sambla

Sambla er den nye generasjonen låneformidler. Med oss kan du låne opptil 500 000 kroner til et av markedets beste lånevilkår (lavest mulige rente 6,19 %), og du bestemmer tilbakebetalingstempoet selv. Tjenesten er gratis, og du binder deg ikke til noe. Vi lar 15 ulike banker og långivere se søknaden din, og så kommer alle med sitt beste tilbud for å få deg som kunde. Innen 24 timer har vi innhentet alle tilbudene. Deretter velger du, sammen med en av de personlige rådgiverne våre, det tilbudet som passer deg best. Pengene overføres så til kontoen din innen et par dager.