Flexilån – på godt og vondt

Et flexilån er som navnet tilsier, et fleksibelt lån. Hvis man skal søke om et flexilån er det en betingelse at man kan stille med pant i bolig, og hvis man får innvilget et flexilån kan man nyte godt av en rammekreditt som ofte har tilnærmet samme rentenivå som et boliglån. Hvis man har betalt ned på boliglånet sitt over lengre tid og trenger et lån med høy fleksibilitet, kan et flexilån være et godt alternativ, men dette er en låneform som ikke passer for alle.

Hva er flexilån?

Et flexilån er en blanding av et forbrukslån og et rammelån som gir mulighet for å låne penger med pant i bolig. Denne lånetypen er tilgjengelig for låntakere som har betalt ned på sitt boliglån og som dermed kan låne opp igjen innbetalt kapital i form av et flexilån. Lånet fungerer slik at man får innvilget en kredittramme som man får tilgjengelig slik at man kan overføre penger til en konto etter eget ønske. Man betaler kun renter på kreditt som er tatt i bruk og det er ingen fast nedbetalingsplan.

Fordeler og ulemper med flexilån

Fordeler som er verdt å nevne med et flexilån er høy fleksibilitet, rask utbetaling og muligheten for lavere rente enn på et vanlig forbrukslån. Man kan bruke lånebeløpet til det man selv ønsker, og man betaler kun renter på den andelen av lånerammen som man har tatt i bruk. En stor ulempe for mange kan være det manglende kravet til nedbetaling, mye fordi det blir litt for enkelt å la det være. Hvis man skulle miste kontrollen over et lån der man har satt sin bolig som sikkerhet kan konsekvensene bli svært ubehagelige. Betingelsene ved et flexilån har blitt omtalt som frihet på eget ansvar, og dette kan være like mye en ulempe for noen, som det kan være en fordel for andre.

Hvem tilbyr flexilån?

Det er flere banker som tilbyr flexilån, men denne lånetypen går også under andre navn. For eksempel tilbyr Sparebank 1 flexilån, mens Nordea og Sbanken tilbyr denne lånetypen i form av boligkreditt. DNB og OBOS-banken er eksempler på banker som tilbyr rammelån, som også er en form for flexilån. Flexilån, boligkreditt og rammelån går altså stort sett ut på det samme, der man kan låne en kredittramme med pant i bolig uten at en fast nedbetalingsplan er en del av låneavtalen.

Fleksikreditt

Selv om begrepet fleksikreditt ofte brukes i markedsføring av lån, er det ikke et fast definert konsept. Generelt forstås fleksikreditt, eller fleksibel kreditt, som et lån eller en kreditt uten en fast betalingsplan, eller der det er stor fleksibilitet til å avvike fra den opprinnelige betalingsplanen.

Hvor mye kan man låne og til hvilken rente?

Hvilken låneramme de forskjellige bankene opererer med i forbindelse med flexilån varierer, men ofte dreier det seg om opptil 60 % av markedsverdien på boligen som stilles som sikkerhet for lånet. Denne grensen er bestemt av Staten og satt i reglementet til Finanstilsynet. For å finne ut hvor mye man kan låne, er det mulig å bruke en flexilånskalkulator på nettsidene til bankene som tilbyr denne lånetypen. Renten på et flexilån kan ofte sammenlignes med renten på et tradisjonelt boliglån, men hvilken rente man faktisk får avhenger av bankens vurdering av lånesøknaden.

Fordelen med å sammenligne flere banker og långivere

Når man skal låne penger er det viktig å finne det lånet som passer best, og som har tilhørende gode lånebetingelser. Ved å sammenligne lån fra flere banker og långivere gjennom en låneformidler, vil man øke sjansene for å finne de beste lånevilkårene og man kan få personlig veiledning i valg av låneform. Å måtte stille med pant i bolig er for eksempel noe som ikke alle ønsker, og som et alternativ til flexilån kan et forbrukslån være en god løsning. Med et forbrukslån trenger man ikke å stille med sikkerhet og man har muligheten til å nedbetale lånet når man ønsker, uten ekstra kostnader. Sambla er en låneformidler som jobber for å finne gode låneløsninger til sine kunder, og tjenesten er helt kostnadsfri og uten forpliktelser.