Forfallsdato

Forfallsdatoen er den siste fristen til å betale en regning, en faktura eller andre typer fordringer. Noen ganger brukes ordet forfallsdag, eller rett og slett bare “forfall”.

Forfallsdato settes ut fra avtale, eller i enkelte tilfeller etter loven. I denne artikkelen tar vi opp ulike aspekter om hvordan forfallsdato bestemmes, hvordan betalingsmottaker bør forholde seg til den og hva man bør gjøre hvis man ikke klarer å overholde den.

Hvordan fastsettes forfallsdato?

Utgangspunktet i generell avtalerett er at forfallsdato settes etter avtale mellom partene. Dette kommer til uttrykk i gjeldsbrevloven så vel som kjøpsloven.

Der det ikke er satt noe konkret, vil det være en fortolkning av avtalen.

Der ingen av disse gir en løsning, er regelen at det er opp til den som har krav på pengene som setter en dato for når den må betales.

Noen tilfeller er også regulert i særlover. Spesielt gjelder det krav fra det offentlige, som skatt e.l. Det er også særskilte regler for fastsettinger av frister i forbindelse med inndriving av pengekrav som allerede har forfalt.

Hva skjer hvis forfallsdato er en helligdag?

Dersom forfallsdato faller på søndag eller helligdag, forskyves forfallsdatoen til nærmeste virkedag.

Forfallsdato på vanlige regninger

Når du handler i butikken, betaler du vanligvis kontant. Det vil si at varen og motytelsen, altså pengene, utveksles på samme tid. Det er også det generelle utgangspunktet i kontraktsretten.

Det er imidlertid vel så vanlig å betale etter tilsendt faktura. Det gjelder husleie, strøm, telefon, og en rekke varer du bestiller på nettet.

Det er betalingsmottaker som setter en forfallsdato på fakturaen. En rekke regnskapssystemer setter forfallsdatoen til 14 dager fra utskrivningen av fakturaen, noe som mange bedrifter også legger til grunn.

Betalingsfristen kan imidlertid være både lengre og kortere enn dette. Spesielt mindre bedrifter eller bedrifter i oppstartsfasen kan ha et behov for å få pengene raskere inn på konto.

Forfallsdato på lån

Nedbetaling av lån settes som regel i terminer, helst med en måneds mellomrom. Låntaker vil på forhånd ha mottatt en betalingsplan om når lånet skal betales hver måned.

Den månedlige betalingen vil i disse tilfellene ofte skje automatisk ved trekk fra konto, avtalegiro eller eFaktura slik at låntakeren ikke behøver å forholde seg til forfallsdato bortsett fra å sørge for at det er nok penger på konto denne dagen.

Forfallsdato på kredittkortgjeld

Betaling for bruk av kredittkort vil også ha en fast forfallsdato hver måned.

Her har forfallsdatoen en ekstra funksjon fordi de fleste kredittkort har et rentefritak for kjøp du har gjort med kortet i inneværende måned fram til månedsfakturaen forfaller.

Du vil også som regel velge hvor mye av regningen du ønsker å betale på forfallsdagen. Det står mellom et nærmere fastsatt minstebeløp (ofte beregnet ut fra saldo på kredittkortgjelden), full nedbetaling, eller et et beløp mellom disse to. Forhåndsvalget skal etter loven settes til full nedbetaling.

Forfallsdato på skattekrav

Skatt betaler vi som kjent på forskudd gjennom et trekk i utbetaling av lønn eller stønader. Dersom det viser seg at det ikke er trukket nok ved årets slutt og den endelige skatteberegningen foreligger, får vi restskatt som skal betales innen en nærmere angitt frist.

• For det store flertallet som får skatteoppgjøret sitt mellom april og juni, er forfallsdagen 20 august dersom restskatten er under 1000 kroner.

• Når det gjelder krav over 1000 kroner deles regningen i to med forfall 20 august og 24 september.

• For de som får skatteoppgjøret sitt senere, blir det satt en første forfallsdato tre uker fra utsendelsen.

Når det gjelder restskatt er det verdt å merke seg at rente på kravet beregnes allerede fra 1. juli foregående år. Du slipper imidlertid å betale renter dersom du betaler restskatten før 31. mai. Det vil si i god tid før kravet forfaller.

Når betaler vi faktisk regningene våre?

I forbindelse med evaluering av avtalegiro og eFaktura utarbeidet IPSOS en undersøkelse på vegne av DNB om hvordan folk flest forholdt seg til forfallsdatoer. Det ga følgende svar (enkelte krysset av for flere alternativer):

• 43 % oppga at de betaler med en gang de får regningen. Kvinner og personer mellom 18 og 33 år var spesielt godt representert i denne gruppen.
• 36 % betaler når regningen forfaller. Det gjelder særlig personer over 50 år. Mange av disse bruker eFaktura.
• Rundt 20 % samler opp alle regningene og betaler dem en gang i måned, helst på lønningsdag. Denne metoden kan ha som resultat at enkelte fakturaer blir betalt for sent.
• 10 % sier at de ikke har noe system, og betaler regninger i hytt og pine.
• Endelig var det 2 % som opplyste at de normalt ikke betalte en regning før de fikk en purring.

Automatiske betalinger og forfallsdato

Med dagens nettbankløsninger og tilknyttede funksjoner er det i dag egentlig ikke så stort behov for å være oppmerksom på forfallsdatoer. Det gjelder vel og merke så lenge det er penger på kontoen.

Når du legger inn en regning til betaling, kan du velge mellom å betale den straks eller legge inn en betalingsdato som overensstemmer med forfallsdato. Dette er ikke mye ekstraarbeid, og krever bare en god rutine av betalingsmottakeren.

Gjentakende betalinger på samme beløp har lenge latt seg løse med et fast månedlig trekk.

Med nyere metoder som avtalegiro og eFaktura er det heller ikke noe stort problem med faste regninger på varierende beløp (strøm, telefon og mye mer). Banken din tilbyr begge.

Avtalegiro

Avtalegiro fordrer at betalingsmottaker har lagt til rette for tjenesten, Du vil ofte få et tilbud om dette i forbindelse med at du foretar den første innbetalingen. Du oppretter avtalegiro direkte i nettbanken ved å bruke kid-nummeret du har fått oppgitt fra den som skal ha pengene.

Banken sørger da for at regningen blir betalt til forfallsdato. Du behøver heller ikke godkjenne betalingen først. Du får tilsendt fakturaen på forhånd, og kan gå inn og stanse eller forandre enkeltbetalinger hvis du ønsker det.

Hvis du vil forandre betalingsdato, må du kontakte betalingsmottaker.

eFaktura

Har du eFaktura, legges regningen direkte inn i nettbanken. Den sendes ikke på annen måte, og da du slipper det gebyret på utsendelse av papirfaktura som så godt som alle bedrifter beregner seg nå for tiden.

I motsetning til avtalegiro fordrer eFaktura at man aktivt godkjenner betalingen før den utføres. Det kan gjøres i nettbanken, mobilbanken eller bare på SMS. Det er altså krav om handling for at den skal betales på forfallsdagen. Til gjengjeld har du kontroll.

Du kan selv gå inn og endre beløp og forfallsdato i nettbanken. Bare pass på at det er i samsvar med det du er enig med betalingsmottaker om.

Avtalegiro og eFaktura i kombinasjon

Banken kan også legge til rette for at du bruker både avtalegiro og eFaktura på samme betalingsavtale.

Fakturaen sendes da automatisk til nettbanken og beløpet trekkes på like automatisk på forfallsdagen. Du trenger altså ikke foreta deg noe som helst, men kan når som helst gå inn i nettbanken, sjekke status og eventuelt foreta endringer.

Hva skjer når du ikke betaler til forfall?

Hvis betalingen ikke skjer innen fristen, vil det være å regne som mislighold av avtalen. Det vil føre til at eventuelle løpende leveranser som telefon, strøm med videre stopper opp, og at betalingsmottaker innleder inndrivelse av kravet.

Det kan innebære:

• Beregning av forsinkelsesrenter
• Purring, betalingsoppfordring og inkassovarsel
• Inkasso og tvangsinndrivelse
• Låneterminer som ikke betales gjør at lånet i sin helhet forfaller til betaling

Forsinkelsesrenter

Forsinkelsesrenter eller morarenter som de også kalles, er en lovbestemt sats som fastsettes hvert halvår. De begynner å løpe fra det øyeblikk forfallsdatoen er overskredet. For annen halvdel av 2022 er denne renten på 9,25 %, jfr Finansdepartementet.

Purring, betalingsoppfordring og inkassovarsel

Purringer, betalingsoppfordringer og inkassovarsler sendes rutinemessig ut til de som ikke betaler regningene sine.

Disse varslene setter alltid en ny betalingsfrist på 14 dager fra utstedelsen før neste skritt iverksettes.

Inkasso og tvangsinndrivelse

Hit ønsker man selvfølgelig ikke å komme. Inkasso kan medføre betydelige ekstraomkostninger. I siste instans kan betalingsmottaker kreve pant i bolig eller direkte trekk i lønn for det som ikke er betalt.

Oppsigelse av lån

Uteblivelse av betaling fører til at løpende tjenester stopper opp, som strøm, telefon, husleie – og lån.

At lånet sies opp, medfører at hele restsummen forfaller til betaling. Betales ikke lånet da, går det til tvangsinndrivelse. Snakker vi om boliglån, betyr det begjæring om tvangssalg av boligen.

Hva bør du gjøre hvis du ikke klarer å betale til forfall?

Manglende betaling til rett tid anses som kontraktsbrudd uansett hva årsaken kan være.

Det som er helt sikkert er at regningen ikke forsvinner selv om du lar være å tenke på den. I stedet iverksettes tiltak for inndrivelse som er enda mer kostnadstunge for deg.

Regelen er at man bør gi beskjed om problemet så tidlig som mulig, helst før fakturaen forfaller til betaling.

Da kan det kanskje være mulig å få en ny avtale om en ny forfallsdato eller en oppdeling av betalingen,

Er det snakk om flere fakturaer, lån eller kredittkort som ikke blir betalt, kan det være en idé å søke om refinansiering for å samle alle fordringene. Du kan innhente tilbud om refinansieringslån her på Sambla.