Gjeld

At du har gjeld betyr at du skylder noen penger. Noen bruker “gjeld” som ensbetydende med lån, men det er for snevert. Da får man ikke med kredittkortgjeld, skattegjeld, fakturagjeld, eller erstatningskrav, kort sagt alt du kan føre opp som gjeld i selvangivelsen.

I denne artikkelen går vi gjennom det du må vite om norsk gjeld, og hvordan du bør forholde deg til den.

Ulike typer gjeld

Som nevnt er det ikke bare lån som sorterer under gjeld. Forskjellige typer gjeld har ulike betingelser og betalingsvilkår. Det er også forskjellige konsekvenser ved betalingsmislighold.

Din gjeld kan fremkomme av skattemeldingen fra foregående år. Dessuten fører Gjeldsregisteret oversikt over forbrukslån og kredittkortgjeld.

Her går vi gjennom de vanligste formene for gjeld.

Gjeld ved lån med og uten sikkerhet

Det vesentlige skillet, iallfall når det gjelder lån, er om det er med og uten sikkerhet.

Lån med sikkerhet er typisk et boliglån. Betaler du ikke et lån med sikkerhet, risikerer du at boligen blir tvangssolgt. Ettersom långiver her er sikret ved at han kan realisere pantet, vil lån med sikkerhet ha lavere rente.

Kredittkortgjeld

Kredittkort er en rammekreditt. Du kan bruke kortet opp til den angitte rammen, for eksempel 100 000 kroner. Det er i utgangspunktet saldoen av det du har brukt av kreditten som er gjeld. Det er denne saldoen som ved årsskiftet vil rapporteres til skattemyndighetene og fremstå som gjeld på skattemeldingen.

Dersom du kredittvurderes i forbindelse med søknad om lån eller lignende, vil det derimot være selve kredittrammen som legges til grunn. Selv om du ikke har brukt kortet i det hele tatt, vil kredittrammen anses som gjeld ettersom det er noe du har fått tilsagn om. Dette kan derfor påvirke lånesøknaden din.

Skattegjeld

Får du restskatt, såkalt baksmell på skatten, regnes dette også som gjeld inntil den er nedbetalt. Det kan være vanskelig å få utsettelser eller nedbetalingsavtaler på restskatt. Den må derfor ofte prioriteres framfor annen gjeld. Skatteetaten har også mulighet til å nedlegge påleggstrekk i lønn eller andre ytelser for restskatten dersom den ikke blir betalt.

Fakturagjeld

Summen av ubetalte regninger du har, som telefon, strøm, varekjøp med videre kalles med et fellesnavn for fakturagjeld.

Hvis det blir betydelige mengder fakturagjeld, og du ikke betaler, risikerer du inkassosaker med betydelig økte omkostninger. Den kan også sendes til tvangsinndrivelse gjennom namsfogden.

Erstatningskrav

Erstatningskrav fra forsikringsselskap eller private er å anse som gjeld når erstatningsansvaret er stadfestet. Det skjer ved erkjennelse eller dom.

Normalt kan man gå inn på nedbetalingsavtaler for erstatningskrav. I noen tilfeller, som med voldsoffererstatning, overtar Staten kravet og kan gå til tvangsinnkrevning.

Bidragsgjeld

Er du pålagt å betale underholdsbidrag for barn og kommer etter med betalingen, opparbeider du bidragsgjeld.

Betaling av bidragsgjeld har fortrinnsrett etter dekningsloven, og du kan bli pålagt et direkte trekk i lønn eller andre ytelser, uavhengig av dine øvrige forpliktelser.

Hvordan bli kvitt gjeld?

Dersom du har flere gjeldsforpliktelser er hovedregelen at de dyreste kravene bør nedbetales først. Det betyr at kredittkortgjeld og smålån med høy rente bør snarest mulig vekk – den grad det er mulig.

Boliglånet er selvfølgelig viktigere ettersom boligen kan tvangsselges, men du kan undersøke om du kan få avdragsutsettelse eller forlenge løpetiden for raskere å betale ned forbruksgjelden.

På studielån er det så gode betingelser at det kan vente til slutt. Det er flere muligheter for å få betalingsutsettelser på studielån. Det bør du benytte deg av for å bruke pengene på lån som haster mer.

Offentlige krav på restskatt, barnebidrag og erstatningskrav står i en særstilling ettersom de har adgang til tvangsmidler som direkte trekk i lønn. Ved nedleggelse av slike trekk kan de ta hensyn til forsørgerplikt og boutgifter, men ikke forbruksgjeld. Noen ganger vil du bli nødt til å be kreditorer om betalingsutsettelse inntil de offentlige kravene er ferdig oppgjort.

Refinansiering av gjeld

Har du mange ting du betaler på, kan det være lurt å vurdere en refinansiering. Det vil si å samle flere gjeldsposter i ett større lån.

Særlig dyr gjeld som smålån og kredittkortgjeld kan det lønne seg å refinansiere. Noen ganger kan det også være gunstig å ta opp lån for å betale ut restskatten, og dermed få letter betalingsbetingelser.

Du kan søke om refinansieringslån her på Sambla. Fyll ut søknaden på siden, og du kan få finansieringstilbud fra inntil 20 banker.

Har du gjeldsproblemer?

Noen ganger er det heller ikke tilstrekkelig med en refinansiering for å få kontroll på økonomien.

Da bør du kontakte en gjeldsrådgiver for å få hjelp til å lage betalingsavtaler. Er det heller ikke mulig å få til realistiske betalingsavtaler, kan du søke gjeldsordning gjennom Namsfogden.

Ikke arv gjeld

Noen personer med høy gjeldsbyrde er bekymret for om barna arver gjelden deres. Det er imidlertid ikke tilfelle. Arvingene skal registrere arveoppgjøret som uskiftet bo. Det betyr at retten da fordeler det som er av verdier i boet på avdødes kreditorer.

Hvis du arver et hus med gjeld, blir du imidlertid ansvarlig for lån som hefter på det.

Er man usikker på om arvelater hadde mye uoppgjort gjeld, kan man med hjelp fra retten utstede et preklusivt proklama. Det betyr at det blir tinglyst et varsel om at alle avdøde skylder penger må melde seg innen en viss frist. Gjør de ikke det, mister de kravet.

Hvis det da viser seg at det ikke er mer gjeld enn det er verdier i boet, kan du trygt ta over.