Gjeldsgrad – en vurdering av kredittverdighet

I det siste har norske husholdninger opparbeidet seg mer gjeld enn noensinne, og høye boligpriser er den største årsaken til dette. Ordet gjeldsgrad er ikke mye brukt blant privatpersoner, men de fleste låntakere har stått ovenfor spørsmålet om hvor mange ganger sin egen inntekt man kan låne. Med høye boligprisene stilles flere og flere i en posisjon der de må låne opp mot den øvre grensen av hva inntekten tilsier, og det er ofte da når gjeldsgraden begynner å bli høy at begrepet kommer på bane.

Hva er gjeldsgrad?

Gjeldsgrad er et begrep som beskriver forholdet mellom egenkapital og gjeld, og brukes ofte i forbindelse med økonomisk risikoanalyser av en person eller et foretak som søker om få innvilget et lån. Gjeldsgraden skal tallfeste kredittverdighet, og uttrykkes enten som et tall eller som prosent. Når man som privatperson skal søke om lån, vil gjeldsgraden bli vurdert i form av hvor mange ganger inntekt man kan låne.

Beregning av gjeldsgrad

Gjeldsgrad beskriver et forhold i form av gjeld per egenkapital, og jo lavere gjeldsgrad, jo bedre. Følgende formler brukes for å beregne gjeldsgrad, avhengig om man ønsker resultatet som et forholdstall eller gitt i prosent:

Regjeringens boliglånforskrifter og betydning av gjeldsgrad i praksis

Boliglånsforskrifter sier at en låntakers samlede gjeld ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. Dvs. at hvis man tjener 500 000 kr. i året, kan man ha en samlet gjeld opp mot 2 500 000 kr., noe som tilsvarer en gjeldsgrad 5. I tillegg stilles kravet til 15% egenkapital, noe som tilsier at man ikke kan låne mer enn 85% av en boligs markedsverdi, og dette tilsvarer også en gjeldsgrad på rundt 5. Helt forenklet, betyr dette at hvis man tjener 500 000 kr. i året, kan man låne rundt 3 000 000 kr. men det er uten at noe annen gjeld er inkludert.

Anbefalt gjeldsgrad

Gjeldsgrad måler i hvor grad en privatperson eller bedrift er egnet til å håndtere tap før det går ut over betjeningsevne i forbindelse med et lån. I boliglånforskriftene forventes det at banker skal forsikre seg om at lånekunder kan håndtere opp til 5% renteøkning uten at det går ut over evnen til å nedbetale et lån i henhold til låneavtale. Derfor er anbefalingen at en gjeldsgrad ligger på rundt 3 i forbindelse med boliglån, og at man kun belåner 75% av boligens markedsverdi. Man ser man ofte at det går et skille ved 75% finansiering og at bankene kan tilby bedre renter og lånevilkår hvis man stiller med 25% egenkapital eller mer. En gjeldsgrad på rundt 5 er normalt i Norge, men dette tilsvarer øvre grense av hva som blir anbefalt.

Hvordan kan man påvirke sin egen gjeldsgrad?

Det er ikke alle banker som slavisk følger gjeldsgrad i boliglånsvurderinger ettersom de opererer med en viss fleksibilitet i forhold til forskriftene. Allikevel hender det ofte at man som lånesøker er avhengig av noen forbedringer av gjeldsgraden for å få det lånet man trenger. Ofte gjelder dette egenkapital, og det finnes flere måter å øke denne på. Hvis man sliter med å stille med nødvendig egenkapital eller sikkerhet, kan man vurdere følgende punkt:

• Kausjonist – en person som stiller med sikkerhet i egne eiendeler i en annen person låneavtale.
• Medlåntaker – en person som tar ansvar for lånet på lik linje med låntaker.
• Startlån – et lån man kan få innvilget av kommunen for å finansiering av egenkapital.
• Privat lån – et lån av familiemedlem eller venn.
• Forskudd på arv – muligheten til å få utbetalt arv tidligere enn man ellers ville gjort. Hvis man har problemer med at den totale gjelden man har er for høy, kan man vurdere en refinansiering som gir muligheten til å nedbetale raskere og på en mer effektiv måte. Ved å kontakte en låneformidler som Sambla, kan man få personlig rådgivning rundt dette.