Hvordan betale regninger

I vår høyteknologiske æra skulle det ikke lenger være noe å problem å få betalt regningene sine på riktig måte. På den annen side er det etterhvert blitt så mange måte å gjøre det på, samt diverse regelverk som omhandler dette, at det kan være behov for en oversikt.

Her leser det du bør vite om å betale regninger, lån eller annen fakturagjeld.

Hva er en regning?

Enkelt sagt, regningen er dokumentet som viser hva du betaler for, hvor mye du skal betale og når du senest må betale.

En betalingsforpliktelse kan være til stede selv om du ikke har fått regning, men skal betalingsmottakeren gå til inndrivelse, må han dokumentere at det først er sendt en regning.

Dette må regningen inneholde:

For næringsdrivende er det en del formkrav vedrørende hvordan regningen (fakturaen) skal se ut, og hva som må stå i den.

Dette er minimumskravene for hva som skal fremkomme av fakturaen, etter spesifikasjoner i bokføringsforskriften:

• Dato for utstedelse
• Et fakturanummer – maskinelt eller forhåndstrykt
• Utsteders navn,organisasjonsnummer og eventuelt MVA-nummer
• “Foretaksregister” skal nevnes dersom det gjelder et registrert AS, ASA eller NUF
• Mottakers navn, adresse eller organisasjonsnummer
• En spesifikasjon av hva fakturaen gjelder
• Leveringssted og tidspunkt hvis det er aktuelt
• Totalsum som skal betales
• Forfallsdato
• Merverdiavgift eller andre avgifter som er medregnet
• Summering av de ulike MVA-satsene

Er ikke fakturaen korrekt utfylt, kan mottakeren returnere den og be om en ny.

Betaling av regninger i nettbank

Det som ikke betales på stedet, gjøres i dag i nettbanken. De dager hvor man måtte spasere til postkontoret eller bankfilialen for å betale er forbi – for de aller fleste.

Har man først lært å benytte nettbanken, er det som regel ingen problemer. Den store majoriteten tar dette intuitivt.

Det er dog en del alternativer som man bør ha oversikt over – for å få det store bildet og å velge de beste alternativene.

Betaling med kid-nummer

Når du betaler med en bankoverføring, ønsker betalingsmottakeren en nærmere spesifikasjon av din betaling. De vil derfor at du også taster inn et kundeidentifikasjonsnummer (KID-nummer).

Et KID-nummer kan være opptil 25 siffer, og det er nødvendig å taste det inn helt korrekt.

Det gjør at regnskapskontoret for den aktuelle bedriften automatisk registrerer at du har betalt, og hvilken regning det gjelder. Uten dette måtte alt føres manuelt med stor tidsbruk.

Betaling av regninger med eFaktura

Lange KID-numre som skal tastes inn er til tider til irritasjon for mange.

Der det er regelmessige betalinger til samme mottaker, tilbyr bankene derfor betaling med eFaktura.

eFakturaen sendes rett til nettbanken din fra den som utsteder regningen. Det betyr at du slipper å fylle ut KID-nummer eller annen betalingsinformasjon. Når det kommer inn en ny regning, blir du varslet på e-post eller SMS. Du kan da gå inn og godkjenne betalingen. Du kan også endre beløp eller forfallsdato.

Du kan inngå avtale om eFaktura enkeltvis, eller du kan la banken automatisk opprette eFaktura for alle bedrifter som tilbyr denne muligheten.

Du vil ikke få tilsendt papirfaktura i tillegg til eFaktura. I dag betinger jo de fleste bedrifter særskilt gebyr for utsendelse av fysiske regninger.

Betaling av regninger med avtalegiro

Et annet tilbud er avtalegiro. Det er på samme måte som eFaktura en automatisk bankoverføring av betalingsforpliktelser. Du trenger imidlertid ikke gå inn og godkjenne hver overføring.

Med avtalegiro er det en fast trekkdato som du avtaler med betalingsmottaker. Du kan ikke selv gå inn i banken og endre denne. I så tilfelle må du kontakte selskapet du har inngått avtalen med. Du kan imidlertid endre eller stoppe enkeltbetalinger.

Når du betaler en regning til en bedrift som bruker avtalegiro i nettbanken, vil du som oftest få et tilbud om opprettelse av avtalegiro for videre betalinger.

Avtalegiro med eFaktura

De to betalingsmåtene kan også kombineres med en avtale om avtalegiro med eFaktura.

Da kommer alle regningene automatisk inn i nettbanken, og betales like automatisk. Du behlver ikke godkjenne betalingene, men du kan når som helst gå inn og endre forfallsdato, beløp og belastningskonto. Du kan også stoppe betalingen.

Betale regninger med kredittkort

Der det ikke er penger på kontoen, er det noen som tyr til kredittkortet. Det kan fungere som en betalingsutsettelse dersom du betaler alt når du får regningen for kredittkortet.

Vær imidlertid oppmerksom på at noen kredittkort tar eget gebyr for overføringer til bankkonto. Det regnes heller ikke for varekjøp å betale regninger. Da vil det for de fleste kredittkort begynne å løpe renter fra første dag. Du vil videre ikke kunne få bonuser eller cashback av betalingen dersom kredittkortet inneholder slike.

Den største ulempen er at man gjør det til en vane å betale regninger med kredittkort. I tillegg til de nevnte gebyrene kan man også opparbeide kredittkortgjeld, som man igjen må betale på. Slik gjeld har som oftest høye renter.

Å betale regninger med kredittkort er altså en dårlig løsning, med mindre det er et enkeltstående nødstilfelle.

Betale regninger med kontanter

Ja, det skal fremdeles være mulig. Myndighetene er opptatt av at vi ikke skal nå det kontantløse samfunnet riktig ennå. Derfor er alle betalingssteder pålagt å ta imot kontanter dersom kunden ønsker det.

Å betale en faktura med rede penger, blir imidlertid stadig mer komplisert. Du må gå til en bankfilial der disse fortsatt finnes, og betale i kassen. Til dette kommer et kraftig gebyr.

Det sies også at man kan møte opp personlig der man skylder penger, og betale der. En vanlig bedrift vil nok imidlertid være lite forberedt på at en slik situasjon oppstår.

Tidligere løsninger som postkontor eller bank i butikk har ikke lenger tilbudet om å ta imot betalinger.

Dersom man av en eller annen grunn ikke har nettbank, eller ikke klarer å administrere den, vil man ofte være avhengig av hjelp. Pårørende eller kommunens hjelpetjeneste kan i noen tilfeller bidra her.

Regninger og forfallsdato

Et viktig felt på fakturaen som skal betales, er forfallsdatoen. Det vil si tidspunktet for når regningen skal være betalt.

Etter loven skal oppgjøret mellom partene skje etter avtale, men i praksis må man som forbruker eller kunde godta det som settes av regningsutstederen. For vanlige regninger er dette svært ofte en 14 dagers frist regnet fra utstedelse.

Dersom forfallsdatoen faller på en søn- eller helligdag, kan du utsette betalingen til nærmeste virkedag.

Med betalingsavtaler som eFaktura eller avtalegiro legger banken inn betalingene automatisk på forfallsdag, slik at du slipper å tenke på dette – så lenge du har penger på konto som dekker dem.

Du kan også velge dato for når overføring skal skje når du selv legger inn en regning til betaling i nettbanken.

Noen liker å betale regninger med en gang de dukker opp for å få dem ut av verden. Det er også greit så lenge den blir betalt før forfall. Eventuelt rentegevinst ved å la pengene være på konto lengst mulig, er uansett svært liten for vanlige forbrukere. For bedrifter med stor kontantstrøm, er det imidlertid vesentlig å vente til forfallsdato med å betale.

Hva skjer hvis regningen ikke blir betalt til forfall?

De fleste regnskapssystemer som brukes i dag vil automatisk følge opp regninger som ikke blir betalt. Det betyr purringer, betalingsoppfordringer og varsler om inkasso med tilhørende gebyrer. Det vil også beregnes forsinkelsesrente av kravet.

Riktig dyrt kan det bli hvis regningen blir overført til inkasso. Da risikerer du også tvangsinndrivelse, og at det blir notert en betalingsanmerkning som gjør det vanskelig å få kreditt.

Eventuelle løpende forpliktelser som regningen er med på å dekke, vil også opphøre. Det kan være strøm, telefon eller internett. Er det snakk om husleie, kan du få varsel om oppsigelse.

Også lån som ikke blir betjent kan sies opp i sin helhet dersom betalingene uteblir.

Har du problemer med å betale regningene dine?

Å dekke sine utgifter fordrer at det er nok penger på konto. Noen ganger kan det være at det ikke er det. Det kan være helt uforskyldt at man ikke har hatt de inntektene man har forventet, for eksempel på grunn av sykdom eller arbeidsledighet. Men det kan også være at man har mistet kontrollen.

Begge deler krever handling for å unngå tvangsinnkreving. En løsning kan være å kontakte de du skylder penger og be om betalingsutsettelse eller å få dele opp betalingen.

Er det snakk om mange regninger eller store beløp, kan dette imidlertid bare være å utsette problemet. Det samme er tilfelle hvis du betaler med kredittkort.

Et refinansieringslån kan av og til bidra til en mer oversiktlig betalingsløsning, og totalt gi lavere månedlige utgifter til regningsbetaling.

Du kan innhente tilbud om rimelige refinansieringslån fra Sambla.