Inflasjon – hva er inflasjon og hvilken påvirkning har det på samfunnet?

Hvordan inflasjon måles

Inflasjon i Norge måles hovedsakelig gjennom Konsumprisindeksen, som er en indeks over utviklingen i konsumprisene for varer og tjenester som husholdningene kjøper. KPI beregnes og publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB) hver måned. Indeksen gir et mål på hvordan prisnivået for varer og tjenester kjøpt av norske husholdninger endrer seg over tid.

KPI-JAE

En annen måte å måle inflasjonen på er gjennom KPI-JAE (Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer). Denne indeksen er lik KPI, men justeres for endringer i avgifter og utelater energivarer som elektrisitet og drivstoff, som kan være volatile og gi et forvrengt bilde av den underliggende inflasjonstrenden. Norges Bank, som er sentralbanken i Norge, bruker KPI-JAE som sitt hovedmål for inflasjonen når den bestemmer pengepolitikken, inkludert fastsettelse av styringsrenten.

KPI som verktøy for å måle inflasjon

Konsumprisindeksen er et statistisk verktøy som brukes for å måle endringer i prisnivået for et utvalg av varer og tjenester som er representative for forbruket i et land. Indeksen brukes som en indikator for inflasjon og prisstabilitet i en økonomi. KPI beregnes ved å samle priser på et bredt utvalg av varer og tjenester som vanligvis kjøpes av husholdninger. Dette inkluderer mat, klær, bolig, transport, helse, fritid og andre varer og tjenester.

Inflasjon måles som prosentvis endring i KPI over tid, vanligvis fra en måned til den neste, eller fra ett år til det neste. Når KPI stiger, betyr det at det har vært inflasjon, og prisene har gått opp. Når KPI faller, betyr det at det har vært deflasjon, og prisene har gått ned.

Årsaker til inflasjon – hvorfor oppstår inflasjon?

Hovedsakelig så merker folk effektene av inflasjon gjennom renteøkninger og høyere priser på varer og tjenester, som betyr at folk må betale mer på lånene sine og har mindre kjøpekraft, som betyr at man må betale mer penger for mange forbruksvarer med et strammere budsjett.

Inflasjon kan ha ulike årsaker, som økt etterspørsel etter varer og tjenester, økte produksjonskostnader, eller økning av pengemengden i økonomien. Moderat inflasjon regnes som normalt i en voksende økonomi, men høy inflasjon kan være skadelig og krever ofte inngrep fra sentralbanken for å stabilisere prisnivået.

Følgende er mulige årsaker til at inflasjon oppstår:

• Økt etterspørsel: Når det er høy etterspørsel etter varer og tjenester i økonomien, og denne etterspørselen overstiger tilbudet, kan prisene øke. Dette kalles “etterspørselsdrevet inflasjon”.
• Økte produksjonskostnader: Inflasjon kan også oppstå som et resultat av økte produksjonskostnader. Dette kan inkludere økte lønninger, høyere priser på råvarer eller økte driftskostnader. Når kostnadene øker, kan bedrifter overføre disse kostnadene til kundene ved å øke prisene på varer og tjenester.
• Valutakursendringer: Siden Norge er en liten, åpen økonomi som er sterkt avhengig av handel med utlandet, kan endringer i valutakursen påvirke inflasjonen. En svekket krone kan gjøre importerte varer og tjenester dyrere, noe som kan bidra til inflasjon.
• Endring i oljepris: Norge er en stor produsent og eksportør av olje, og fluktuasjoner i oljeprisene kan ha en direkte innvirkning på norsk økonomi. Økte oljepriser kan bidra til økt inflasjon, da de kan øke inntektene fra oljesektoren og føre til økt offentlig og privat forbruk.
• Fiskalpolitikk: Offentlige utgifter og skattepolitikk, som er en del av fiskalpolitikken, kan også påvirke inflasjonen. Økte offentlige utgifter kan øke etterspørselen i økonomien og dermed presse prisene oppover.
• Pengepolitikk: Sentralbankens rentepolitikk kan også påvirke inflasjonen. Når renten settes lavt, kan det stimulere til økt forbruk og investering, noe som kan føre til inflasjon. Når renten settes høyt, kan det dempe forbruket og føre til lavere inflasjon.
• Lønnsvekst: Høy lønnsvekst kan føre til økte kostnader for bedrifter, som kan bli overført til kundene i form av høyere priser.

Høy inflasjon og konsekvensene av en ukontrollert inflasjon

Ukontrollert inflasjon kan redusere kjøpekraften til folk og bedrifter, føre til mindre forbruk og investering, og bremse økonomisk vekst. Det kan også skape økonomisk usikkerhet og gjøre det vanskelig for bedrifter og husholdninger å planlegge for fremtiden. Inflasjon kan ramme de med faste inntekter, som pensjonister, spesielt hardt.

Konsekvenser av ukontrollert inflasjon

Ukontrollert inflasjon kan også føre til feil fordeling av ressurser og svekke landets internasjonale konkurranseevne. I ekstreme tilfeller kan det føre til hyperinflasjon, med store samfunnsmessige konsekvenser. Sentralmyndighetene kan regulere inflasjonen ved hjelp av virkemidler som rentejusteringer og pengepolitikk for å opprettholde prisstabilitet og tillit til valutaen.

Konsekvenser av inflasjon på samfunnet

• Redusert kjøpekraft. Inflasjon gjør at hver krone har mindre kjøpekraft. Dette betyr at selv om du har like mye penger som før, kan du kjøpe mindre for de pengene.
• Uforutsigbarhet. Høy og uforutsigbar inflasjon gjør det vanskelig for bedrifter og husholdninger å planlegge for fremtiden, fordi de ikke vet hva prisene vil være.
• Fordelingsvirkninger. Inflasjon kan ha ulike effekter på ulike grupper i samfunnet. For eksempel kan de som har faste inntekter, som pensjonister, bli spesielt hardt rammet av inflasjon, siden deres inntekt ikke øker i takt med prisene.
• Lånekostnader. Når inflasjonen er høy, øker ofte renten. Dette kan gjøre det dyrere å låne penger, noe som kan ha negativ innvirkning på husholdninger med boliglån og bedrifter som er avhengige av finansiering.
• Sparing. Høy inflasjon kan også redusere incentiver for å spare, siden verdien av sparingen reduseres over tid. Dette kan føre til lavere investeringer og langsommere økonomisk vekst.
• Internasjonal konkurranseevne. Hvis et land har høyere inflasjon enn sine handelspartnere, kan dette gjøre landets varer og tjenester mindre konkurransedyktige på internasjonale markeder.
• Lønnskrav. Inflasjon kan også føre til høyere lønnskrav fra arbeidstakere som ønsker å opprettholde sin kjøpekraft. Dette kan føre til lønns- og prisvekstspiraler.

Lavkonjunktur og inflasjon

Lavkonjunktur kjennetegnes som en periode med redusert økonomisk vekst eller negativ vekst, som ofte er et resultat av faktorer som redusert forbruk, lavere investeringer, høyere arbeidsledighet og økte sparetendenser blant forbrukere og bedrifter. Lavkonjunkturer er motstykket til høykonjunkturer, som er perioder med rask økonomisk vekst. I en lavkonjunktur kan inflasjonen påvirkes av redusert etterspørsel, som kan føre til lavere priser og dermed lavere inflasjon eller deflasjon.

Hvorfor øker renten under inflasjon?

Sentralbankene bruker renteøkning som et verktøy for å kontrollere inflasjonen. Renteøkning har som formål å redusere forbruk og investering, slik at det blir dyrere å låne penger, dermed reduserer forbrukere og bedrifter sine lån og kredittkortutgifter. Når folk låner og bruker mindre penger så reduseres etterspørselen etter varer og tjenester, som kan føre til lavere priser.

Renteøkning kan også øke verdien av et lands valuta, fordi høyere renter gir høyere avkastning for utenlandske investorer, en sterkere valuta gjør importerte varer billigere, som kan bidra til å redusere inflasjonen.

Forventet inflasjon for 2025

Styringsrenten er for januar satt til 4,5%. En økning i styringsrenten kan ha en innstrammende effekt på økonomien, og bidra til å senke inflasjonen. Dette skjer fordi en høyere rente vanligvis betyr at det blir dyrere å låne penger, noe som kan føre til redusert forbruk og investeringer, og dermed redusert etterspørsel etter varer og tjenester. Når etterspørselen avtar, kan dette bidra til lavere prispress og dermed lavere inflasjon.

For inflasjonen i Norge i 2025, kan dette bety at prisveksten vil avta i takt med at renten øker og etterspørselen faller. Samtidig vil en høyere rente også kunne føre til en sterkere krone, noe som kan bidra til lavere importpriser og dermed ytterligere dempe inflasjonen.

Inflasjon – prognoser for 2025

Ulike offentlige organer har som et av sine spesialfelt å forutse inflasjon. Norges Bank, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Teknisk Beregningsutvalg (TBU). Dette blir da i ettertid ofte kommentert av diverse sjeføkonomer og andre eksperter.

Basert på KPI på 2,3 % siste 12 måneder har SSB kommet til en forventet inflasjon på 2,7 % for 2025.

Norges Bank, ved kontrollutvalget som måler inflasjonen som i et ledd bestemmelsen av styringsrenten, har kommet fram til et tall på 2,6 %.

Teknisk beregningsutvalg som i sine delrapporter legger grunnen for lønnsoppgjøret, har lagt seg enda litt lavere, på 2,5 %.

Her tas det store forbehold med tanke på utviklingen av kronekursen, energiprisene og internasjonal økonomi.