Likviditet

Likviditet betyr at en bedrift har penger rede til å betale for seg. Uten god likviditet ligger man derfor dårlig an.

Her ser vi nærmere på ulike måter å måle denne likviditeten på, og hva som er mulig å gjøre for å forbedre dårlig likviditet.

Hva er likviditet?

Likviditet er at du har penger til å betale regningene dine i tide. Det kan selvfølgelig godt også gjelde privatpersoner, men uttrykket er nok mest brukt om bedrifter og i økonomisk teori.

For bedrifter kan likviditet i tillegg til kontanter og bankinnskudd omfatte varelager og ubetalte fordringer på kunder, altså alt som rimelig raskt kan omsettes til penger. Dette kalles for likvide midler eller omløpsmidler.

Forskjellen på god og dårlig likviditet

God likviditet er å ha litt mer disponibelt enn akkurat det du trenger til å betale regningene dine. Det er absolutt en fordel fordi det alltid kan dukke opp uforutsette utgifter. Dessuten kan du med god likviditet investere i videreutvikling av virksomheten, kjøpe driftsmidler eller utvide varelageret.

Har du dårlig likviditet ligger du dårlig an. Regninger som ikke blir betalt i tide, skaper et etterslep det kan bli vanskelig å ta igjen. Utover det maset om å betale du ganske sikkert vil bli utsatt for, vil fordringshaverne etterhvert overføre ubetalte regninger til inkasso. I ytterste konsekvens fører dårlig likviditet til at bedriften blir slått konkurs.

Likviditetsgradene

Formelen for å beregne likviditet er i utgangspunktet ganske enkel: Du må ha tilgang på mer penger enn de utgiftene som skal betales, altså

Likvide midler – kortsiktig gjeld > o.

Profesjonelle analytikere, som de vi finner i banker og kredittopplysningsselskaper, opererer med 3 likviditetsgrader. Du bør også kjenne til likviditetsgrad 1-3 hvis du har egen bedrift eller på annen måte må forholde deg til bedriftens regnskap.

Likviditetsgrad 1

Dersom bedriften har et varelager, er likviditetsgrad 1 den vanlige måten å beregne likviditeten på.

Lividitet formel: Likvide midler / kortsiktig gjeld = Likvitetsgrad 1

Dersom du har akkurat nok midler til å betalte utgiftene dine, vil du svaret være 1.

For å ha god likviditet bør du imidlertid ha 2 eller høyere, altså dobbelt så mye som skal til for å gjøre opp de vanlige regningene. Som nevnt kan det komme uforutsette utgifter. Dessuten gjenstår det å omsette varelager og kundefordringer i rede penger.

Likviditetsgrad 2

Beregningen av likviditetsgrad 2 er ganske lik, men vi trekker ut verdien av varelageret. Det passer bedre der bedriften for eksempel selger konsulenttjenester og ikke har noe varelager. Noen ganger kan det også være at varelageret er uforholdsmessig stort, eller på andre måter er vanskelig å bli av med på kort sikt.

Formel:Likvide midler – varelager / kortsiktig gjeld = Likvitetsgrad 2.

Hvis du har et varelager å trekke fra, bør likviditetsgraden være over 1 for at skal anses å være god likviditet.

Likviditetsgrad 3

Likviditetsgrad 3 er ikke så  vanlig som de to første, men består altså i å trekke ut ubetalte kundefordringer i tillegg til varelager, slik at man bare sitter igjen med kontanter og bankinnskudd.

Kontanter + bankinnskudd / kortsiktig gjeld = Likvitetsgrad 3

Her er regelen at resultatet bør være høyere enn 0.33.

Hvordan forbedre likviditeten?

God likviditet betyr altså mye for bedriften og dens forhold til banker og forretningspartnere. Tiltak som kan forbedre likviditen er altså absolutt å anbefale.

Gode rutiner

Det første tipset er å ha god orden og regnskapsrutiner. Det betyr ikke bare å betale egne regninger i tide, men også få inn betaling fra kundene.

Kunder har gjerne en betalingsfrist og noen er også sene med betalingen. Det kan være til frustrasjon for bedrifter som er avhengige av å fornye varelageret for å drive videre.

Her har kan banken din ha ulike virkemidler som kan være til hjelp.

Snakk med banken

De fleste bedrifter har en kassekreditt i banken. Det er en løpende kreditt du kan tære på i dårlige tider og betale på når det du får inn penger etter salg.

Factoring er en annen metode hvor du rett og slett overlater administrasjonen av fordringene dine til et factoringselskap. Det kan noen ganger innebære at du selger selve fordringen til en redusert pris. Da får du altså ikke hele fortjenesten selv,  men bedriften blir til gjengjeld mer likvid.