Hva er renteøkning?

Renta på lånet ditt går opp og ned. Det har selvfølgelig stor betydning for din lommebok, spesielt når det er store utslag på kort tid.

Men hva er det som forårsaker renteøkning? Hvilke konsekvenser kan det få for deg og din husholdning, og hva kan du gjøre for å forebygge de mest uheldige?

Det er noe av det vi prøver å gi svar på i denne artikkelen.

Styringsrenten

Den mest direkte årsaken til at banken setter opp renta på boliglånet ditt, er at Norges Bank setter opp sin styringsrente. Når styringsrenten endres, gjør bankene det samme på sine innskudd og utlån.

Høyere renter generelt påvirker også prisnivået. Folk betaler mer på lånene sine, og får mindre å bruke på varer og tjenester,

Det skal igjen gi lavere inflasjon og bedre økonomisk stabilitet, noe som er hensikten med økning av styringsrenten.

Justering av styringsrenten kan gjøres inntil 8 ganger i året.

Prognoser og historikk

Norges Bank lager renteprognoser for fremtidige justeringer av styringsrenten, slik at banker og næringsliv til en viss grad vet hva de skal innrette seg etter. Men prognoser kan altså fravikes.

Styringsrente historikk de senere årene viser at den sank radikalt i årene fram til 2020. Fra mai 2020 til august 2021 var den helt nede på 0,00. Deretter har den steget gradvis, noe som har gitt bankene og boligeierne en vedvarende frykt for renteøkninger

Følger bankene alltid styringsrenta?

Normalt gjør de det.Men noen ganger er de bevisst trege på å gjøre endringer i kundens favør. Det kan være at de ved økning i styringsrenten hever boliglånsrenten, mens renten på kundenes innskudd forblir uberørt. Eller vice versa,

Forbrukerrådet anbefaler at kundene er oppmerksomme på slike tilfeller, og går i dialog med banken sin om å rette opp slike forhold. De bør også være åpne for å bytte bank dersom dette ikke fører fram.

Vær alltid forberedt på renteøkning

Den beste måten å unngå problemer på er å være føre var.

En liten renteøkning på et høyt boliglån kan få katastrofale konsekvenser for dine øvrige økonomiske forpliktelser,

Her skal banken som gir deg lånet, også ta et visst ansvar. I henhold til utlånsforskriften skal den sjekke om du tåler en renteoppgang på opptil 3 prosent før du får lånet.

Nå er det likevel du som må betale, og ikke banken, Du bør altså selv innrette dine forbruksvaner og finanser slik at utgiftssiden er tilpasset en hypotetisk renteoppgang på 3 prosent. Skjer det ikke, har du i stedet litt ekstra penger du kan bruke på å nedbetale lånene dine.

Noen sikrer seg mot renteøkning ved å binde renten på boliglånet. Dette kalles fastrentelån, og kan som regel gjøres for perioder på tre eller fem år. Da blir du ikke berørt av renteøkninger som måtte skje i denne perioden. Til gjengjeld er fastrenten alltid høyere enn vanlig flytende rente på samme tidspunkt.

Hva gjør du når renta øker?

Men nå er det jo ikke alle som holder fokus på renta hele tida, Da kan en renteøkning komme som en ubehagelig overraskelse.

Litt tid bør du imidlertid ha på deg, ettersom varsel om renteøkning skal sendes seks uker i forkant, jfr, finansavtaleloven..

Kutte utgifter

Blir det et problem med høyere rente, må du slik en tidligere finansminister uttrykte det; stramme inn livreima! Det  betyr å gå gjennom alle faste eller tilbakevendende kostnader og se hvilke som kan kuttes eller reduseres.

Du bør også gjøre som Forbrukerrådet foreslår: Sjekke om andre banker kan gi deg lavere rente.

Avdragsutsettelse

En annen utvei er å be om avdragsutsettelse på boliglånet. Det vil si at du kun betaler renter og gebyrer. Banken kan ofte innvilge dette for en begrenset periode. Det har den fordelen at du kan bruke det du skulle ha betalt i avdrag til å dekke andre utgifter, for eksempel å betale ned dyre kreditter,

Ulempen er selvfølgelig at størrelsen på boliglånet ikke går ned så lenge du bare betaler renter. Avdragsutsettelse er derfor sjelden en varig løsning.

Refinansiering

Dersom du har kredittkortgjeld, smålån eller andre dyre kreditter du betaler på i tillegg til boliglånet, bør du undersøke mulighetene for å samle disse, altså refinansiere.

Har du betalt ned litt på boliglånet, kan det hende det er rom for å refinansiere med sikkerhet. Kanskje banken din til og med kan godta å øke boliglånet slik at du kan betale ned annen gjeld.

Hvis det ikke går å refinansiere med pant i bolig, er det mulig å søke refinansieringslån uten sikkerhet. Renten vil nok være høyere, men som oftest blir kostnadene lavere enn de du må ut med i dag,

Finn beste refinansieringslån uten sikkerhet hos Sambla

Lån uten sikkerhet er ikke like knyttet til styringsrenta som boliglån. Her er det mer individuell vurdering av lånsøkerne. Det medfører at det kan være stor variasjon i rentetilbud og øvrige betingelser fra ulike långivere.

Hvis du søker refinansieringslån uten sikkerhet, bør du derfor la flest mulige långivere få sjansen til å komme med tilbud. Ved å søke gjennom Sambla, kan du få søknaden fritt vurdert av over 20 banker og finansieringsinstitusjoner.

Det er mulig å søke opptil 600 000 kroner, og refinansieringslån kan gis med løpetid inntil 15 år.